Hvem har arverett?

Når noen dør oppstår spørsmålet om hvem som har arverett etter avdøde (arvelater)?


Man kan ha rett på arv hvis man er:

• Avdødes slektning
• Avdødes ektefelle eller samboer
• Avdødes arving i henhold til et testament

Ektefellens arverett

Hva ektefellen arver er avhengig av hvem som er den avdødes øvrige arvinger etter loven. Hvis avdøde hadde barn eller barnebarn (livsarvinger) er arven en 1/4 av boet. Hvis avdøde er uten livsarvinger er arven 1/2 av boet.

 

En ektefelles arveandel kan endres ved testament. Men om den gjenlevendes arverett blir begrenset ved den andres testament må den gjenlevende ha fått varsel om testamentet av avdøde før vedkommende dør. Hvis et slik varsel ikke er gitt er testamentet ugyldig.

 

Uansett har den gjenlevende ektefelle alltid rett på en minstearv. Minstearven er 4 G hvis avdøde hadde barn. Eller 6 G hvis avdøde ikke hadde barn. Minstearven kan ikke begrenses ved testament.

 

(G er en forkortelse for Folketrygdens grunnbeløp. I 2014 er G kr 88.370).

 

Samboers arverett

 

En samboer arver 4G etter avdøde, dersom de har, har hatt eller ventet barn sammen. Og på samme måte som for ektefeller, kan en samboers rett til arv begrenses ved testament, men samboeren har da krav på et varsel, slik en ektefelle har krav på varsel. Samboere som ikke har felles barn, har ikke krav på arv etter hverandre, men de kan begunstige hverandre ved testament.

 

Livsarvingers arverett

 

Livsarvinger er de som er avdødes barn, barnebarn osv. Livsarvingens krav på arv er lovbeskyttet ved pliktdelsreglene. Pliktdelsreglene bestemmer at livsarvingene har rett til å arve til sammen 2/3 av arvelaters netto formue. Pliktdelsarven er beløpsbegrenset til kr 1.000.000,- pr. barn eller kr 200.000,- pr. øvrig livsarving (barnebarn, oldebarn osv.)

 

En ektefellens krav på minstearv går foran pliktdelsarven.

 

Dersom det ikke foreligger et testament, skal livsarvingene arve alt avdøde etterlater seg, med unntak av den delen ektefellen eller samboeren har krav på som minstearv.

 

En livsarvings arverett kan begrenses ved et testament, men bare den delen av arven som ikke er pliktdelsarv, dvs. den frie 1/3 av boet.

 

Pliktdelsreglene er ikke til hinder for at arvelater i levende live råder som han vil over det han eier. I sin levetid kan arvelater gi gaver og forskudd på arv til hvem han vil. Eller han kan bruke opp alle pengene på seg selv.

Gaver eller forskudd på arv som gis nært opp til arvelaterens død og som i realiteten ikke får vikning for arvelater i levende live kan bli ansett som en dødsdisposisjon og derfor være ugyldige fordi de ikke er gitt i testaments form.

 

Testamentsarv

Arvelater kan ved å opprette testament fravike arverekkefølgen som følger av arveloven eller gi bestemte direktiver om fordelingen.

 

Formålet med et testament er som regel å forhindre konflikt mellom arvingene.

 

En arvelater kan ønske å gi en konkrete eiendel til en bestemte person. Foreksempel at datteren skal arve det ene bildet hun alltid var så glad i, eller at sønnen skal få hytta, men på bestemte betingelser, eller at Frelsesarmeen skal få et pengebeløp.

 

Men som tidligere nevnt, så kan arvelater ikke innskrenke livsarvingenes rett til pliktdelsarv eller ektefellens rett til minstearv.

 

Et testament må være skriftlig og bevitnet av to uavhengige personer over 18 år. Disse må være tilstede sammen og signere testamentet samtidig med testator. Testator må være ved full sans og samling ved signeringen.

 

Er det uklarheter i testamentet, foreksempel feilskrift. Skal testamentet tolkes i samsvar med hva testator mente.

 

Det originale testament kan deponeres hos tingretten. Tingretten vil sørge for at dette blir lagt frem ved testatorens død. I 2014 er gebyret for oppbevaring er kr 688.

 

Forskudd på arv

 

En gave til et potensiell arving kan være forskudd på arv dersom gaven var stor og de andre arvingene ikke har fått tilsvarende gave.

 

Men det må det kunne bevises at arvelater ville at gaven skulle være et arveforskudd slik at den som fikk gaven skulle få tilsvarende mindre i arv ved det endelige arveoppgjøret.

 

Arveavgift

 

Ved en lovendring i 2013 ble arveavgiften fjernet. Avgiftsfritaket gjelder også gaver. Det er ikke lenger påkrevd å sende inn arve- eller gavemelding. Men den som mottar arv eller gave må selv sørge for at skatteetaten får registrert riktige opplysninger om det nye eierforholdet. Likeledes må det meldes fra om arv eller gave på selvangivelsen for det samme året som du mottok arven eller gaven.

 

Dersom du har arvet eller fått fast eiendom, skal det også gis opplysninger om hvilken inngangsverdi eiendommen skal ha. Det er et eget felt om dette på selvangivelsen fra og med 2014.

 

Likeledes dersom du mottar aksjer må du kontrollere at riktige opplysninger om inngangsverdi blir registrert hos skatteetaten i forbindelse med selvangivelsen.

 

Kontinuitetsprinsippet

Når arveavgiftet ble opphevet ble det innført et kontinuitetsprinsippet for arv eller gave.

Reglene om kontinuitet er praktisk viktige for alle som mottar arv eller som planlegger generasjonsskifte eller har ansvar for skifte av dødsboer.

 

Reglene er kompliserte. Hovedregelen er at man trer inn i arvelaters skatterettslige stilling.

 

Salg av fast eiendom som er gitt som arv/gave

 

Når du overtar fast eiendom gjennom gave eller arv er hovedregelen (kontinuitetsprinsippet) at du overtar giverens skattemessige posisjon.

 

Dersom giver eller avdøde kunne solgt eiendommen skattefritt kan ikke du selge eiendommen skattefritt hvis du selger den for mer enn det den ble verdsatt til da du arvet eiendommen. Du skal ha fått registrert en ny inngangsverdi på eiendommen som tilsvarer markedsverdien på det tidspunktet du overtok eiendommen og må svære skatt av gevinsten. (dersom du da ikke har brukt den som egen bolig).

 

Dokumentavgift og tinglysingsgebyr på fasteiendom

Ved hjemmelsoverføring av fast eiendom betales det et tinglysingsgebyr pr. dokument som tinglyses. I tillegg skal det betales 2,5% dokumentavgift beregnet ut fra eiendommens markedsverdi.

 

Følgende hjemmelsoverføringer er fritatt for dokumentavgift:
• Overføring av arv som følger lovens arverekkefølge
• Overføring av fast eiendom mellom ektefeller
• Overføring av felles bolig til gjenlevende samboer, hvor samboerne har bodd sammen i minst to år eller har felles barn

Følgende hjemmelsoverføringer er ikke fritatt for dokumentavgift:

• Overføring av fast eiendom gjennom gave eller forskudd på arv
• Arv av fast eiendom som følge av testament
• Overføring av fast eiendom mellom arvinger
• Overføring av fast eiendom som ikke er felles bolig til gjenlevende samboer
• Avkall eller avslag på arv

 

Aksjer som arv eller gave

Dersom du mottar aksjer som arv eller gave vil du overta arvelaterens eller giverens skattemessige inngangsverdi på aksjene. Det vil si at dersom du selger aksjene vil din skattemessige gevinst eller tap beregnes ut i fra differansen mellom salgspris og giverens opprinnelige kostpris.

Du har selv ansvar for at korrekte opplysninger om inngangsverdi blir registrert i skatteetatens aksjonærregister.

 

Ved ikke-børsnoterte aksjer skal selskapet sende inn en aksjonæroppgave som opplyser om nye eierforhold. Du må imidlertid kontrollere at opplysningene som skatteetaten har registrert er riktige. Dette gjøres i forbindelse med innsending av selvangivelsen for det året du mottok aksjene.

 

Noen definisjoner

Arvefallet:

Det tidspunkt den som etterlater seg arv dør

 

Arvelater:
Person som etterlater seg arv

 

Arving:
Person som har krav på arv etter avdøde, enten etter lov eller testament

 

Legatar:
Person som i henhold til testament skal arve et bestemt pengebeløp eller gjenstand

 

Loddeier:
Person som i egenskap av å være arving er deleier i boet

 

Livsarving:
Person i rett nedadstigende linje fra arvelater/giver, f.eks. barn, barnebarn, oldebarn osv.

 

Særkullsbarn:
Barn som en person har med en annen enn sin nåværende ektefelle/samboer.

 

Testament:
Et dokument der etterlater bestemmer hva som skal gjøres med det han etterlater seg når han død

 

Testator:
Den som har skrivet et testament

 

Pliktdel:
Livsarvingenes lovbeskyttede del av arven

 

Skifte:
Oppgjør av et bo ved at avdødes midler fordeles mellom de som skal arve

 

Offentlig skifte:
Skifte der retten foretar fordeling av arven ved hjelp av en bobestyrer og hvor boet selv dekker alle omkostninger ved selve skifteoppgjøret

 

Privat skifte:
Skifte der de som skal arve selv fordeler arven og selv tar ansvar for å gjøre opp avdødes gjeld

 

Uskifte:
At gjenlevende ektefelle overtar råderetten over boet etter avdøde ektefelle, og at arveoppgjøret utsettes til gjenlevende ektefelle også er død, eller ønsker å skifte

 

Sammensatt skifte:
Dersom avdøde var gift og gjenlevende ektefelle ikke skal sitt i uskifte, må det først foretas et ektefelleskifte hvor eiendelene fordeles på henholdsvis gjenlevende og avdøde ektefelle (tilsvarende som ved en skilsmisse). Dernest kan arven etter avdøde fordeles mellom gjenlevende ektefelle (som er arveberettiget) og avdødes øvrige arvinger.

 

Felleseie:
Formuesordning mellom ektefeller som innebærer at all formue og gjeld de har ervervet da ekteskapet besto skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse eller død. Som hovedregel har alle ektefeller felleseie med mindre annet er avtalt. I enkelte tilfeller kan ektefeller etter regelen om skjevdeling kreve at det gjøres unntak for hovedregelen om likedeling. Skjevdeling kan på visse vilkår anvendes på eiendeler som ektefellene eide før ekteskapet ble inngått og på arv og gave som er ervervet under ekteskapet fra andre enn ektefellen.

 

Særeie:
Formuesordning mellom ektefeller som innebærer at hele eller deler av formue og gjeld skal anses å tilhøre bare den ene ektefellen. Eiendeler som er særeie allokeres direkte til den ektefellen som eier særeiet og deles ikke likt ved skilsmisse eller død. Avtale om særeie må inngås i form av ektepakt eller som følge av pålegg fra gavegiveren eller arvelater.

 

Skjevdeling:
Unntak fra hovedregelen om at det man eier skal dels likt. Skjevdelingsreglene bestemmer at det man eide da ekteskapet ble inngått, eller senere har fått ved arv eller gave ikke skal deles med den andre ektefellen

 


Trenger du hjelp med spørsmål rundt arv. Ta kontakt med Nettadvokaten for å få hjelp med dine spørsmål.

 

Klikk her..


 

NETTADVOKATEN – Advokatbistand på nett - Advokat Arild Haugan - Postboks 6644 St. Olavs Plass - 0129 Oslo - Besøk: Pilestredet 15b - Tel: 23 32 61 00