Når kommunen vil ta omsorgen for barnet

Omsorgen og oppdragelsen av barnet er foreldrenes ansvar. Men av og til trenger foreldre hjelp fra barnevernet. Barnevernet skal i første rekke gi bistand i hjemmet slik at barn og foreldre skal kunne fortsette å leve sammen.

Omsorgen og oppdragelsen av barnet er foreldrenes ansvar. Men av og til trenger foreldre hjelp fra barnevernet. Barnevernet skal i første rekke gi bistand i hjemmet slik at barn og foreldre skal kunne fortsette å leve sammen.


Barnevernet skal ta vare på de mest utsatte barna. Det skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast.


Får barnevernet en bekymringsmelding har de plikt til straks å undersøke saken.
Barnevernets skal både støtte og kontrollere hjemmet. Det overordnede prinsippet er at de tiltak som settes i verk skal være til barnets beste.


Av og til kan man få inntrykk av at barnevernet ikke i tilstrekkelig grad forstår at de hjelper barna hvis de også hjelper foreldrene.


I utgangspunktet må foreldrene ikke tenke på barnevernet som en trussel mot hjemmet, men som en mulig støtte. Barnevernet har plikt til å medvirke til at hjemmet får all mulig hjelp før de eventuelt foreslår det mest alvorlige, nemlig at kommunen overtar omsorgen for barnet. Dessverre er det mange som opplever det motsatte og etter hvert ser på barnevernet som en trussel.
Er du kommet i konflikt med barnevernet må du ha advokat. Vi har bistått en rekke hjem i barnevernssaker.


Det offentlige har plikt til å dekke advokatutgiftene for saker som behandles av Fylkesnemnda og domsstolene.


Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

 


Nedenfor kan du lese i litt mer detalj om barnevernsaker.


*


Når barnevernet får en bekymringsmelding så har de som nevnt plikt til å undersøke saken.
Etter en bekymringsmelding innkaller barnevernet foreldrene til samtale eller sender varsel om hjemmebesøk. Gjelder bekymringen små barn, snakker de med foreldre alene. Hvis bekymringer gjelder større barn og ungdom, kan det være riktig at de også er med på samtalen.


Foreldrene må orienteres om den konkrete bekymringsmeldingen og få lese den. Foreldrene må også få orientering om sine rettigheter, for eksempel om at de har innsynsrett i sakens dokumenter.


I samtalen om bekymringsmeldingen bør barnevernet opplyse hvorledes de vil undersøke saken videre. Herunder hvem de vil snakke med, som f.eks. helsestasjon, barnehage, skole m.v.
Omsorg og oppdragelse av barn er foreldrenes rett og plikt. Skal en offentlig instans gripe inn i dette forholdet, må den ha hjemmel i lov. Barnevernloven og forvaltningsloven inneholder bestemmelsene om dette. Men lovanvendelse er alltid forbundet skjønn.


Loven sier at barnevernet har plikt til å gripe inn når det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling og denne svikten skyldes forholdene i hjemmet.


Eksempler på omsorgssvikt kan være at foreldrene ikke sørger for at et sykt eller hjelpetrengende barn får dekket sitt særlig behov for behandling og opplæring. Et annet eksempel kan være at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.


Først når det er overveiende sannsynlighet at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar kan barnevernet bruke tvangstiltak.
Hvis barn og foreldre har motstridene interesser, er det alltid hensynet til barnet som er avgjørende. Dette er nedfelt i barnevernloven. Barnevernet skal likevel alltid prøve å få foreldrene til å samarbeide om de tiltak som planlegges.


Som regel er det best for barnet å vokse opp i sitt eget hjem. Barnevernet skal derfor alltid først vurdere om det ved hjelpetiltak er mulig å hjelpe familien til å fungere bedre.


Forebyggende tiltak kan være: Råd og veiledning til familien, for eksempel ved å oppnevne tilsynsfører, økonomisk støtte til barnet slik at barnet kan delta i fritidsaktiviteter o.l


Plassering utenfor hjemmet skal bare skje i helt spesielle tilfeller. Omsorgsovertakelse er svært alvorlig både overfor barnet og foreldrene. Det må derfor foreligge vektige grunner før man fatter slike vedtak. Det er først hvis forebyggende tiltak i hjemmet ikke fører fram at det kan være aktuelt å plassere barnet utenfor hjemmet. Omsorgsovertagelse kan skje med eller uten foreldrenes samtykke.


Hvis barneverntjenesten og foreldrene er enig om at barnet for en tid skal plasseres utenfor hjemmet, kan det skje uten at barneverntjenesten formelt sett overtar omsorgen for barnet.
Er barnet tatt ut av hjemmet har foreldre og barn rett til samvær. Dessverre er samværsfastsettelsen ofte svært knapp. Av og til kan det være grunn til bare å klage på at man får for lite samvær.


Saker om omsorgsovertakelse forberedes av barneverntjenesten i kommunen, men avgjøres av den statlig uavhengige fylkesnemnda.


Fylkesnemnda har 5 medlemmer med en jurist som leder. Saksbehandlingen for fylkesnemnda er i praksis den samme som ved en ordinær rettssak. Foreldrene har da rett til å være til stede og rett til bistand av advokat for statens regning.


Alle vedtak som fattes av barneverntjenesten i kommunen kan klages til fylkesmannen. Dette gjelder først og fremst vedtak om hjelpetiltak (forebyggende tiltak). Etter forvaltningsloven er klagefristen på barneverntjenestens vedtak 3 uker. Vedtak som fattes av fylkesnemnda (for eksempel omsorgsovertakelse) kan bringes inn for herreds- eller byretten til rettslig overprøving. Fristen for å bringe inn saken for retten er 2 måneder.


De som er parter i saken har klagerett og søksmålsrett. Dette gjelder først og fremst barnets foreldre når de har del i foreldreansvaret for barnet. Barnet selv er også part i saken når det er over 15 år og forstår hva saken gjelder. Også når barnet er under 15 år kan han/hun i særlige tilfelle gis partsrettigheter av fylkesnemnda. Hvis saken gjelder tiltak for barn med atferdsvansker regnes barnet som part uansett alder.


Selv om barnet ikke er part i saken skal barnet informeres og tas med på råd når barnets utvikling, modning og sakens art tilsier det. Når barnet har fylt 12 år skal det alltid få si sin mening før det blir gjort vedtak om plassering i fosterhjem, institusjon eller senere flytting.


Som nevnt dekker det offentlige advokatutgiftene for sakene som behandles i fylkesnemnda og ved eventuell senere behandling ved domstolene. Vi bistår deg gjerne i slike saker.


 

NETTADVOKATEN – Advokatbistand på nett - Advokat Arild Haugan - Postboks 6644 St. Olavs Plass - 0129 Oslo - Besøk: Pilestredet 15b - Tel: 23 32 61 00