Når noen dør

Når noen dør oppstår spørsmål om arv. Her kan du lese litt om reglene om arv og hvordan vi kan hjelpe deg hvis du trenger juridisk bistand.

1. I levende live råder man som man vil

Det er viktig å understreke at i levende live råder man som man vil over det man eier. Ingen kan kreve forskudd på  arv.

Den som lever kan bruke sine verdier fritt. Man kan bruke dem til det man vil, og gi dem til dem man vil. Forutsetningen er imidlertid at man ikke er mentalt forstyrret og ikke på noen måte blir utnyttet på utilbørlig vis.

2. Forskudd på arv - gaver gitt i levende live

Gaver er som hovedregel ikke forskudd på arv. Først når det er helt sikkert at den som ga gaven mente, da gaven ble gitt, at det skule tas hensyn til gaven ved arveoppgjøret regnes gaven som forskudd på arv.

Ønsker du å gi en betydelig gave eller et forskudd på arv kan det være lurt å konsultere advokat slik at formalia blir ordnet korrekt.

3. Hvem får arv

Arveloven skiller mellom 1) de som arver fordi loven utpeker dem som arvinger på grunn av deres slektskapsforhold til arvelateren (legalarvinger) og 2) de som arvelater selv har utpekt via testament (testamentsarvinger).

Gjenlevende ektefelle er legalarving og har etter kapittel 2 i loven rett til bestemte deler av boet.

Avdødes barn, barnebarn osv. er livsarvinger og deres rett til arv kommer, ved siden av gjenlevende ektefelles rett til arv, først. Er det livsarvinger arver ikke slektsarvingene noe.

4. Testamentsarv

Ønsker arvelater å tilgodese noen annen enn legalarvingene, kan arvelater etter bestemte regler opprette testament.

Å opprette testament er ikke alltid så enkelt som man kan få inntrykk av. Det er mange forhold det er viktig å tenke gjennom. Derfor er det klokt å rådføre seg med advokat når man skriver testament.

5. Hvorledes opprettes et testament?

Arveloven gir strenge regler om form og innhold i et testament. Testamentet må ikke gripe inn i livsarvingenes rett til minimumsarv (pliktdel) og testamentet må opprettes og bevitnes på en bestemt måte. Brytes disse reglene er testamentet som hovedregel ugyldig og blir uten virkning.

Et testament kan endres eller tilbakekalles når som helst, men også dette må skje slik loven foreskriver

6. Uskifte

Når noen dør har avdødes gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskifte med alle typer slektsarvinger, bortsett fra avdødes særkullsbarn.

Sitter man i uskifte gir loven begrensninger i hvorledes man kan råde over boet. Således kan gjenlevende ektefelle ikke gi bort fast eiendom eller gi andre gaver som står i misforhold til formuen i boet.

7. De ulike skifteformer

Grovt sett har vi to skifteformer nemlig privat og offentlig skifte

 
7.1. Privat skifte

Er arvingene over 18 år, kan arvingene skifte privat. Forutsetningen er at de erklærer at de overtar ansvaret for avdødes gjeld.

Skifteretten usteder da en skifteattest som viser at boet er overtatt av arvingene. Hver enkelt arving nevnes i attesten, likeledes hvem som er fullmektig for arvingene.

Skifteattesten kan fullmektigen bruke til å  legitimere seg overfor myndigheter, banker m.v., slik at man rent faktisk får hånd om boet.

 
7.2 Offentlig skifte

Trenger arvingene bistand med arveoppgjøret kan de be Tingretten om offentlig skifte. Retten peker da ut en advokat til å forestå skiftet.

Et offentlig skifte starter med at man registrer boet for å skaffe seg oversikt over eiendeler (aktiva) og gjeld (passiva),

Samtidig rykkes det inne et proklama i avisen med oppfordring til fordringshavere om å melde sine krav innen en bestemt frist.

Etter at registreringsforretningen er avholdt og proklamafristen er utløpt, kalles arvingene inn til en skiftesamling. Denne ledes av advokaten.

I skiftesamlingen tar man for seg registreringsforretningen og diskuterer hvorledes boet skal fordeles. Er det et enkelt bo, er det ofte bare nødvendig med en skiftesamling.

Under skiftet er hovedregelen at enhver loddeier - dvs. arving og gjenlevende ektefelle - kan kreve at boets eiendeler blir solgt, men denne bestemmelsen suppleres av flere bestemmelser som gir arvinger fortrinnsrett til å overta bestemte eiendeler.

Når man er kommet til enighet om skiftet skrives en innberetning til Tingretten.

 
8. Skiftetvist

Dersom arvingene ikke blir enige om spørsmål knyttet til skifte, f.eks. om et testament er gyldig eller ikke, gis de frist for å bringe saken inn for Tingretten. En skiftetvist behandles på samme måte som andre rettssaker.

 
9. Arveavgift

Av det noen mottar i arv skal det betales arveavgift når verdien overskrider bestemte grenser.

Arveavgift er en skatt til staten. Satsene for avgiften fastsettes av Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet. Det er satsene på det tidspunkt som arvingene får råderett over arven som gjelder. Ved privat skifte er det når man overtar boet. Ved offentlig skifte er det tidspunktet for utlodningen.

Skiftes boet privat er det de enkelte arvingene som selv har ansvar for å rapportere hva de har mottatt, samt å  betale arveavgiften. Skiftes boet offentlig er det den advokaten som forestår skiftet som har rapporteringsplikten.

Arveavgiftssatsene pr 1. januar 2013 er:

 

Av de første kr 470.000

Av de neste kr 330.000

Av det overskytende

Til hver av arvelaters barn

0 %

6 %

10 %

Til andre

0 %

8 %

15 %

 
Ved riktig skatteplanlegging kan den som skal etterlate seg arv redusere arveavgiften betydelig.

 
10. Hva kan vi hjelpe deg med?

Vi er erfarne advokater for alle slags spørsmål knyttet til arv. Vi oppretter testamenter og bistår i forbindelse med diskusjon og tvister. Dernest er vi fullmektiger ved skifteoppgjør og bistår ved skatteplanlegging. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale.

Klikk her for å kontakte oss


 

NETTADVOKATEN – Advokatbistand på nett - Advokat Arild Haugan - Postboks 6644 St. Olavs Plass - 0129 Oslo - Besøk: Pilestredet 15b - Tel: 23 32 61 00