Uskifte eller skifte av dødsbo?

Når den første av to ektefeller eller registrerte partnere dør, gir arveloven den lengstlevende adgang til å overta boet i uskifte. Ved uskifte må arvingene vente på arven til etter lengstlevendes død.

Dersom førsteavdøde har særkullsbarn har man ikke rett til å sitte i uskifte, med mindre særkullsbarnet samtykker.


Den som ønsker å sitte i uskifte skal innen 60 dager etter dødsfallet sende melding til skifteretten med opplysninger om arvelater, samt en oppgave over avdødes eiendeler og gjeld, likeledes sine egne eiendeler og gjeld.


Dersom retten finner at vilkårene for å sitte i uskifte er oppfylt får lengstlevende en uskifteattest. 
Den som sitter i uskifte blir personlig ansvarlig for avdødes gjeld og råder, med noen få begrensninger, som en eier over alt som hører til uskifteboet. Man kan foreksempel ikke gi bort fast eiendom eller andre gaver som forringer boet.


Hvis den som sitter i uskifte inngår nytt samboerforhold som varer mer enn 2 år eller inngår ekteskap/partnerskap, opphører retten til uskifte og arvingene kan kreve skifte.
Det er ikke alltid uproblematisk å velge uskifte, derfor bør man tenke seg om og søke råd først.


Skifte 
Om man skal sitte i uskifte eller skifte boet er det uansett viktig at man har et riktig bilde av den avdødes økonomiske situasjon. Ofte er det lurt at det utstedes proklama.


Proklama er en kunngjøring som rykkes inn i Norsk Lysingsblad og i lokalavisen hvor avdøde bodde. I kunngjøringen gis kreditorene en frist på 6 uker til å melde krav mot avdøde.


Krav som ikke er meldt innen denne fristen bortfaller. Men proklamaet gjelder ikke for pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.


Arvinger som ønsker at retten skal utstede proklama må skriftlig be om det, og dernest betale et gebyr.


I mange tilfeller har den avdøde skrevet et testament. Tingretten har et testamentsregister. Ved henvendelse til retten får man opplyst om det foreligger testament til oppbevaring, men man må også huske at den avdøde kan ha liggende et testament andre steder.


Et viktig spørsmål for arvingene er om man skal overta boet til privat skifte eller om man skal kreve offentlig skifte.


Det vanligste er privat skifte, det vil si at arvingene blir enige seg imellom om hvordan gjeld skal gjøres opp og eiendeler selges eller fordeles.


Dersom arvingene vil gjennomføre et privat skifte, vil retten gi en skifteattest. Denne attesten gir arvingene (eller representanter for disse) fullmakt til å råde over den avdødes eiendeler.
Alternativet til privat skifte er offentlig skifte. Det er i hovedsak to grunner til å kreve offentlig skifte. For det første der hvor det er et stort og uoversiktlig bo med mye gjeld. Dernest der hvor det er sterk konflikt mellom arvingene.


Begjæres det offentlig skifte vil tingretten oppnevne en bobestyrer til å forvalte boet på rettens vegne. Når alle spørsmål vedrørende bobehandlingen er avklart - herunder tvister, dekning av avdødes gjeld, m.v. - vil bobestyrer oversende saken til tingretten som avslutter det offentlige skiftet med en slutning og utlodning (fordeling) til arvingene.


Offentlig skifte er dyrt, advokaten jobber på boets regning.

Om man velger offentlig eller privat skifte er reglene for selve skiftet i det vesentlige de samme.


Reglene om arv er vanskelige. Nettadvokaten har lang erfaring i å bistå de som trenger rådgivning og annen hjelp.


Kontakt oss gjerne.


 

NETTADVOKATEN – Advokatbistand på nett - Advokat Arild Haugan - Postboks 6644 St. Olavs Plass - 0129 Oslo - Besøk: Pilestredet 15b - Tel: 23 32 61 00