Arv

Arv

Oppgjøret etter et dødsfall kan åpne flere ulike problemstillinger for de som sitter igjen. Man må avklare om man ønsker et privat eller offentlig skifte. Om arven skal fordeles etter loven eller et testament, og om et slikt testament er gyldig.

Privat eller offentlig skifte

Etter et dødsfall skal verdiene i boet deles, denne prosessen kalles skifte. Som pårørende har man to valg, offentlig eller privat skifte. Et privat skifte går ut på at loddeierne, de som skal motta arv, selv ordner med utbetalinger fra boet. For at privat skifte skal gjennomføres må en eller flere av loddeierne påta seg ansvaret for gjelden i boet. Et slikt skifte er den vanligste metoden ved arveoppgjør. Privat skifte er også mer effektivt og har en lavere kostnad enn offentlig skifte.

Dersom ikke boets skiftes privat vil det skiftes offentlig. Da er det tingretten sitt ansvar å fordele verdiene i boet mellom loddeierne og andre kreditorer.

Hva med testament?

Utgangspunktet er at avdødes verdier fordeles etter loven såfremt avdøde ikke har skrevet et testament. Finnes det et testament må det avgjøres om dette er gyldig eller ikke. Et testament har strenge formkrav som må være oppfylt for at testamentet skal være gyldig.

I utgangspunktet står man fritt til å disponere over sine verdier i et testament slik man selv ønsker. Fra dette utgangspunktet finnes det derimot flere unntak. Arveloven gir blant annet beskyttelse til livsarvinger, altså avdødes barn, og ektefeller. Livsarvinger har krav på 2/3 av arven, men denne kan begrenses til én million per barn. Ektefeller har krav på ¼ av arven, med et minimum som er på fire ganger grunnbeløpet.

Flere mulige problemer

Selv om man i livet rår fritt over egen formue kan enkelte disposisjoner skape problemer etter personens død. Et eksempel er en mann som har barn fra et tidligere ekteskap. Han overfører sin bolig som er det eneste av verdi i boet til sin nye kjæreste bare måneder før han dør. Dette skaper problemer da avdødes livsarvinger nå ikke har noe å arve. I slike situasjoner kan livsarvingene angripe disposisjonen for å være en dødsdisposisjon, altså en overføring som ikke hadde virkning for gavegiver før hans død. Dersom det er en dødsdisposisjon, vil overføringen ikke være gyldig og boligen gå tilbake i boet. Deretter vi boligen og boet deles etter arvelovens regler eller et eventuelt testament.

Et annet problem er hva som skjer om gjenlevende ektefelle ønsker å sitte i uskifte. Ved uskifte faller ikke arven fra avdøde umiddelbart. Arven faller da enten når gjenlevende ektefelle ønsker å skifte boet eller selv dør. Uskifte kan ses på som et forskjøvet arveoppgjør.

Skille mellom døds- og livsdisposisjoner og reglene om uskifte er vanskelig å forstå. Det lønner seg å få god advokatbistand for å sikre seg om hvordan lovverket er for nøyaktig deres situasjon. 

Det lønner seg med en god advokat

Bruken av en god advokat kan gjøre oppgjøret etter et dødsfall lettere og mindre konfliktfullt. Hos Osloadvokatene kan vi hjelpe deg med alle spørsmål rundt arv, testament, uskifte og oppgjør etter dødsfall. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.